Lesetekst 1: 2 Mos 33,18-23 (5 Mos 18,15–18)
Men han sa: La meg da få se din herlighet!19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn. For jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over.20 Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.21 Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen.22 Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi.23 Så vil jeg ta min hånd bort. Da kan du se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.
Lesetekst 2: Åp 1,9–18
Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld.10 Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun,11 som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.12 Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull.13 Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet.14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue.15 Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser.16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft.17 Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste18 og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Evangelietekst: Matt 17,1–13 (Matt 17,1–9)
Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.2 Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham.4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elia.5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.9 Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.10 Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?11 Han svarte: Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand.12 Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem.13 Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Καὶ μεθʼ ἡμέρας ἓξ παραλαμβάνει ὁ Ἰησοῦς τὸν Πέτρον καὶ Ἰάκωβον καὶ Ἰωάννην τὸν ἀδελφὸν αὐτοῦ, καὶ ἀναφέρει αὐτοὺς εἰς ὄρος ὑψηλὸν κατʼ ἰδίαν. 2 Καὶ μετεμορφώθη ἔμπροσθεν αὐτῶν, καὶ ἔλαμψεν τὸ πρόσωπον αὐτοῦ ὡς ὁ ἥλιος, τὰ δὲ ἱμάτια αὐτοῦ ἐγένοντοBN λευκὰ ὡς τὸ φῶς. 3 Καὶ ἰδού, ὤφθησανN αὐτοῖς ΜωσῆςN καὶ Ἠλίας, μετʼN αὐτοῦ συλλαλοῦντες. 4 Ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Πέτρος εἶπεν τῷ Ἰησοῦ, κύριε, καλόν ἐστιν ἡμᾶς ὧδε εἶναι· εἰ θέλεις, ποιήσωμενN ὧδε τρεῖς σκηνάς, σοὶ μίαν, καὶ ΜωσῇN μίαν, καὶ μίανN Ἠλίᾳ. 5 Ἔτι αὐτοῦ λαλοῦντος, ἰδού, νεφέλη φωτεινὴ ἐπεσκίασεν αὐτούς· καὶ ἰδού, φωνὴ ἐκ τῆς νεφέλης, λέγουσα, Οὗτός ἐστιν ὁ υἱός μου ὁ ἀγαπητός, ἐν ᾧ εὐδόκησα· αὐτοῦN ἀκούετε. 6 Καὶ ἀκούσαντες οἱ μαθηταὶ ἔπεσονN ἐπὶ πρόσωπον αὐτῶν, καὶ ἐφοβήθησαν σφόδρα. 7 Καὶ προσελθὼνN ὁ Ἰησοῦς ἥψατοN αὐτῶν καὶ εἶπεν, Ἐγέρθητε καὶ μὴ φοβεῖσθε. 8 Ἐπάραντες δὲ τοὺς ὀφθαλμοὺς αὐτῶν, οὐδένα εἶδον, εἰ μὴ τὸνN Ἰησοῦν μόνον.
9 Καὶ καταβαινόντων αὐτῶν ἐκ τοῦ ὄρους, ἐνετείλατο αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς, λέγων, Μηδενὶ εἴπητε τὸ ὅραμα, ἕως οὗ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐκ νεκρῶν ἀναστῇ.N 10 Καὶ ἐπηρώτησαν αὐτὸν οἱ μαθηταὶ αὐτοῦN λέγοντες, Τί οὖν οἱ γραμματεῖς λέγουσιν ὅτι Ἠλίαν δεῖ ἐλθεῖν πρῶτον; 11 Ὁ δὲ ἸησοῦςN ἀποκριθεὶς εἶπεν αὐτοῖς,N Ἠλίας μὲν ἔρχεται πρῶτον,N καὶ ἀποκαταστήσει πάντα· 12 λέγω δὲ ὑμῖν ὅτι Ἠλίας ἤδη ἦλθεν, καὶ οὐκ ἐπέγνωσαν αὐτόν, ἀλλὰ ἐποίησαν ἐν αὐτῷ ὅσα ἠθέλησαν· οὕτως καὶ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου μέλλει πάσχειν ὑπʼ αὐτῶν. 13 Τότε συνῆκαν οἱ μαθηταὶ ὅτι περὶ Ἰωάννου τοῦ βαπτιστοῦ εἶπεν αὐτοῖς.
BVariant with other Byzantine MSS: ἐγένοντο ♦ ἐγένετο
NVariant with NA/UBS: ἐγένοντο ♦ ἐγένετο
NVariant with NA/UBS: ὤφθησαν ♦ ὤφθη
NVariant with NA/UBS: Μωσῆς ♦ Μωϋσῆς
NVariant with NA/UBS: μετʼ αὐτοῦ συλλαλοῦντες ♦ συλλαλοῦντες μετʼ αὐτοῦ
NVariant with NA/UBS: ποιήσωμεν ♦ ποιήσω
NVariant with NA/UBS: Μωσῇ ♦ Μωϋσεῖ
NVariant with NA/UBS: μίαν Ἠλίᾳ ♦ Ἠλίᾳ μίαν
NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ἀκούετε ♦ ἀκούετε αὐτοῦ
NVariant with NA/UBS: ἔπεσον ♦ ἔπεσαν
NVariant with NA/UBS: προσελθὼν ♦ προσῆλθεν
NVariant with NA/UBS: ἥψατο αὐτῶν καὶ ♦ καὶ ἁψάμενος αὐτῶν
NVariant with NA/UBS: τὸν ♦ αὐτὸν
NVariant with NA/UBS: ἀναστῇ ♦ ἐγερθῇ
NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ –
NVariant with NA/UBS: Ἰησοῦς ♦ –
NVariant with NA/UBS: αὐτοῖς ♦ –
NVariant with NA/UBS: πρῶτον ♦ –
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Vi så hans herlighet (17,1–8)
Denne hendelsen kalles vanligvis for Kristi forklarelse. Bare tre av de tolv fikk være med på den, de som ellers også sto Jesus nærmest. Innholdet var for dem en bekreftelse på det som nettopp hadde blitt gjort kjent for dem. Jesus var Guds Sønn. I snekkeren fra Nasaret bodde ”hele guddommens fylde”, som Paulus skulle si treårtier senere. De opplevde det som Johannesevangeliet vitner om. Kristus er ”det sanne lys som skulle komme til verden”, og ”vi så hans kjærlighet”. Men herligheten hadde de først sett i ringhetens skikkelse. Senere fikk de se et glimt av den – utilslørt og forherliget.
Tradisjonen har lenge utpekt Tabor som forklarelsens berg. Sikkert med urett – Tabor ligger i den sydligste delen av Galilea. Fjellet er ikke spesielt høyt, og toppen ser ut til å ha vært bebodd i antikken. Det virkelige forklarelsens berg er temmelig sikkert Hermon, som ligger ved Cesarea Filippi. Det er Syrias høyeste fjell, 700 meter høyere enn Kebnekajse. Jesus førte disiplene opp i ensomheten, på høyder de aldri før hadde vært. Og der fikk de se det sjeldne synet.
Matteus tar solen og lyset til hjelp for å forsøke å beskrive noe som egentlig ikke lar seg beskrive. Han forteller at de tre blir fylt av frykt når en lysende sky senker seg over dem, og de hører en røst som taler til dem. Det er forskrekkelsen innfor Gud selv, den skjelving som alle Guds tjenere har kjent når de plutselig stilles innfor den Hellige. Men her kommer det nye, det som profetene ikke hadde. Disiplene har Jesus, som rører ved dem og sier at de ikke skal frykte. De ser opp. Synet er borte, alt er som før. Men de har Jesus og de vet hvem de tror på.
Er profetien blitt oppfylt? (17,9–13)
På nedturen får disiplene en befaling om å tie med det de har sett. Ikke før etter oppstandelsen kan de si noe om dette. Vi har kanskje lettere for å forstå hvorfor enn det de tre hadde den gangen. Mellom forklaringen og oppstandelsen står korset. På korset ble det klart hvordan Messias skulle ”gå inn til sin herlighet” (som Jesus sa på veien til Emmaus). Hans vei gikk ikke gjennom jordisk maktovertakelse til politisk herrevelde, slik som mange av hans landsmenn ventet. Da Jesus døde på korset, var det ikke lenger noen fare for at troen på ham skulle bli årsak til opprør og blodsutgytelse.
Den gangen var de tre opptatt av andre problemer. De hadde lært at Elias skulle komme før Messias, og han skulle skaffe ham et folk som var beredt. Han skulle gjenopprette troen og det rette forholdet til Gud. Nå hadde Messias kommet. Men Elias?
Jesus svarer dem at Elias virkelig har kommet. Men det ubotferdige folket og deres blinde ledere har ikke forstått og ikke gjort seg beredt. Og med Elias gjorde de akkurat som de ville. Slik kommer de også til å gjøre med Menneskesønnen. For slik kan det gå når Gud oppfyller sine løfter: menneskene tar ikke imot oppfyllelsen.